Bokmålsordboka
beinfly, beinflyge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beinfly | beinflyr | beinfløy | har beinfløyet | beinfly! |
| har beinflydd | ||||
| å beinflyge | beinflyger | har beinfløyet | beinflyg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beinfløyen + substantivbeinfløyet + substantiv | beinfløyet + substantiv | den/det beinfløyne + substantiv | beinfløyne + substantiv | beinflyende |
| beinflydd + substantiv | beinflydd + substantiv | den/det beinflydde + substantiv | beinflydde + substantiv | |
| beinfløyen + substantivbeinfløyet + substantiv | beinfløyet + substantiv | den/det beinfløyne + substantiv | beinfløyne + substantiv | beinflygende |
Betydning og bruk
løpe fort
Eksempel
- beinfly i motbakkene;
- beinfly på ski